Etter barnekonvensjonen skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn. Opprinnelig tok det sikte på tvister om foreldreansvar og samværsrett og på barneverntiltak. Etter hvert er det påberopt i mange andre sammenhenger, både ved avgjørelser rettet mot barnet selv og ved avgjørelser som primært gjelder foreldrenes situasjon. Som eksempler kan nevnes straffutmåling og straffullbyrding, utlendingssaker, utkasting av bolig og foreldres tilgang til medisinsk behandling. Hvor langt er hensynet til barnets beste relevant og hvilken vekt kan det tillegges?